Det samiske språket hører til under den store uralske språkfamilien. Samisk snakkes hovedsaklig i det nordlige Skandinavia, Norge og Sverige, i Finland og på Kolhalvøya i Russland. I dag er det om lag 100 000 mennesker som er samiske, av disse er det ca 15 % som bruker samisk skriftspråk og ikke mer enn 30 % er registrert som samisktalende av ulike samiske språk. Vi har i dag tre samiske språk som er mest brukt, disse er: Nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.
Nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk utgjør i hovedsak de samiske skriftspråkene. Det finnes også en rekke andre samiske skriftspråk som det arbeides for å ivareta. I mange år har det vær arbeidet hardt for å redde de samiske språkene, både i form av talespråk og som skriftspråk. Nordsamisk har historisksett stått sterkest og har ikke vært truet på lik linje som de øvrige samiske språkene. Takket være den harde kampen for å beholde samiske språk, har man lyktes i å ta vare på de to samiske språkene lulesamisk og sørsamisk, både som talespråk og som skriftspråk. Men fram til i dag er det to samiske
Samisk er et offisielt minoritetspråk i Norge fordi det har sin base her. Dette er forskjellig fra f.eks arabisk som er et offisielt språk i et annet land, og dermed har sin base der.
Flere språk/dialekter
De samiske språkene plasseres under to hovedgrupper, begge med flere samiske språk, eller et dialektkontinuum under seg. Slik ser det samiske språkkartet ut:
Østsamiske språk
Tersamisk
Kildinsamisk
Inarisamisk
Kemisamisk (språket døde ut ca i 1890)
Akkalasamisk (språket døde ut i 2003)
Skoltesamisk
Vestsamiske språk
Nordsamisk
Lulesamisk
Pitesamisk (i ferd med å dø ut)
Umesamisk
Sørsamisk
Det er verdt å vite at nabospråkene som regel er gjensidig forståelig, men forskjellen på samiske språk som har et annet språk i mellom seg er mye større, forskjellen sammenliknes ofte med norsk og islandsk. Samer som snakker sørsamisk og umesamisk vil kunne forstå hverandre, men de som snakker sørsamisk og pitesamisk vil møte problemer med å forstå hverandre. Enda større problemer er det for de som snakker sørsamisk og nordsamisk, forskjellen kan sammenliknes med norsk og nederlandsk.
Nordsamisk
Innenfor samisk finnes det mange grupper. Den største samiske språkgruppen er nordsamisk. Nordsamisk snakkes av ca. 25.000 personer i Norge, hovedsaklig i Finnmark og Troms, og to kommuner i Nordland (Tjeldsund og Evenes).
Språksituasjonen for nordsamisk er mye bedre enn for sør- og lulesamisk. Dette kan være på grunn av at det er flere som snakker nordsamisk. Selv om det er mange som snakker nordsamisk, er det en tilbakegang i det nordsamiske språket. Språkkunnskapene og ordforrådet til nordsamene blir stadig mindre. Dette skjer spesielt hos den yngre generasjonen.
I noen områder der samisk ikke står så sterkt, er ikke samene like bevisste på hvordan de snakker. Dette kan føre til at mange norske ord kommer inn i det samiske ordforrådet og påvirkes også av setningsstrukturen i det norske språket. Sametinget mener at det er viktigere enn noensinne at folk som snakker samisk blir bevisste på hvordan de snakker slik at de da hindrer at samisk dør ut.
I andre nordsamiske språkområder står det samiske språket svakt. Som følge av at mange har mistet språket, må de fleste som «er igjen» bli mer bevisste i forhold til språket slik at det ikke forsvinner. Det faktum at det nordsamiske språket står svakt kan få konsekvenser i områder der samisk språk ikke står sterkt og hvor få unge kan samisk. Som følge av dette blir det vanskelig å rekruttere samisktalende til ulike stillinger. Dette går hovedsaklig utover barn og unge som gjerne vil lære samisk, og eldre som ikke kan norsk.
Skoleåret 2002/03 var det 2401 elever i grunnskolen som fikk opplæring i nordsamisk. Dette tallet har økt fra år til år, se tabell:
Antall elever i grunnskolen som fikk opplæring i samisk | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Årstall | 91/92 | 94/95 | 97/98 | 99/00 | 02/03 |
Samisk som førstespråk | 654 | 772 | 875 | 950 | 986 |
Samisk som andrespråk | 644 | 831 | 845 | 711 | 674 |
Samisk som valgfag | 76 | 5 | 5 | ||
Samisk språk og kultur | 264 | 530 | 741 | ||
Totalt | 1374 | 1603 | 1989 | 2196 | 2401 |
Lulesamisk er en form for samisk som blir snakket av cirka 2000 mennesker. De fleste lulesamene bor i Sverige, men det er også noen som bor i Norge. Det er omtrent 500 lulesamer som bor i Nordland. I Sverige snakkes lulesamisk langs luleelva, spesielt rundt Jokkmokk.
Lulesamer blir skrevet med bokstaver fra både det svenske og det norske alfabetet. Lulesamisk blir derfor ofte skrevet litt forskjellig i Norge i forhold til i Sverige, for i Norge blir æ og ø brukt, mens i Sverige brukes bokstavene ä og ö. Når det gjelder hvor lik de forskjellige formene for samisk er, er lulesamisk ganske likt nordsamisk språklig. Det er derimot store forskjeller i skrivemåten. Lulesamisk skriver fremdeles på den gamle, norsk-svenske skrivemåten.
Når det gjelder skolegang er det noen skoler som har undervisning i lulesamisk, men det er ikke så veldig mange elever som benytter seg av dette tilbudet. Skoler som har dette tilbudet er for eksempel Musken skole, Drag skole og Storjord skole. Det er 18 elever på Musken skole, og alle disse elevene har samisk bakgrunn. Ved Drag skole er det opprettet klasser med samisk som førstespråk, og her går all undervisning på samisk.
Det er også tilbud om fjernundervisning i lulesamisk som 2.språk for elever i for eksempel Steinkjer og Trondheim. Det er 4 elever som følger dette fjernundervisningprogrammet.
Det at mennesker får tilbud om undervisning i samisk er veldig positivt. Dette kan føre til at flere lærer seg lulesamisk, og at vi ikke vil oppleve en såkalt språkdød så veldig fort. Språkdød er når det ikke finnes morsmålbrukere av et språk lengre. Du kan lese mer om språkdød og språkendringer på siden til noen av våre klassekamerater. De har tatt for seg det engelske språket, og spurt spørsmål om hva som vil skje med blant annet engelsk i framtiden. Adressen er:
- Språkendringer (blogg)
Om du har lyst til å lære deg litt samisk er det laget en nettside der du kan høre alfabetet til både lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk. Du kan også lære deg noen korte, lette setninger. Trykk her for mer informasjon:
Kilder
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar