I Norge er det slik at det bor mange mennesker som ikke har norsk som morsmål. Å ha et språk som morsmål betyr at man lærer det fra fødselen av. Når det gjelder grunnskoler var det 6 språk (utenom norsk) som var representert med over 1000 elever i skoleåret 2004-2005. De elevene som hadde disse språkene fikk morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring i et av språkene. Språkene som var representert med over 1000 elever var:
- Urdu (2 595 elever hadde undervisning i dette)
- Somalisk (1 984 elever hadde undervisning i dette)
- Kurdisk (1 750 elever hadde undervisning i dette)
- Arabisk (1 739 elever hadde undervisning i dette)
- Vietnamesisk (1 483 elever hadde undervisning i dette)
- Albansk (1 275 elever hadde undervisning i dette)
I tillegg til disse språkene var det mange flere språk som det ble gitt undervisning i, men disse språkene var ikke representert med like mange elever. I skoleåret 2004-2005 var det 19 727 grunnskoleelever som fikk undervisning i sitt eget morsmål, og de representerte til sammen 118 ulike morsmål. Ikke alle elevene som hadde et annet språk enn norsk til morsmåk fikk undervisning i sitt eget morsmål. Grunnen til det er at det ofte kan være vanskelig å finne lærere som kan undervise i språk som ikke er så vanlig i Norge. Noen av språkene som det blir gitt morsmålsundervisning i i Norge er ganske lik norsk, for eksempel tysk og engelsk, men de aller viktigste minoritetsspråkene i Norge er veldig ulik norsk (som dere kan se i lista over de språkene som var best representert i Norge). På Brundalen vgs er det 60 elever med minoritetsspråklig bakgrunn, og disse representerer 20 ulike språk.
Skoleåret 1997-1998
På http://www.ssb.no/ fant vi en side der vi kunne finne ut hvor mange elever som gikk på grunnskole og hvor mange av elevene som var fra språklige minoriteter i skoleåret 1997-1998. Det at noen er fra språklige minoriteter vil si at hvis du kommer på en skole og snakker urdu, er du fra en språklig minoritet. Altså den språklige minoriteten urdu. En definisjon på ordet minoritet er at minoritet betyr mindretall. Et minoritetsspråk vil derfor si at det er et språk som ikke så veldig mange på en plass snakker. I Norge er et eksempel på et minoiritetsspråk for eksempel arabisk. I skoleåret 1997-1998 var det 558 247 elever i hele landet som gikk på grunnskole, og 33 059 av disse elevene kom fra språklige minoriteter. Dette tilsvarer 5,92 %.
Oslo var en kommune som skilte seg kraftig ut når det gjaldt hvor stor del av elevene som kom fra språklige minoriteter. Oslo hadde i dette skoleåret 47 001 skoleelever i alt, og hele 12 606 av disse elevene kom fra språklige minoriteter. Det utgjorde hele 26,82 %. Altså var det 26,82 % av elevene i grunnskolene i Oslo som var fra andre plasser.
Forskjellige språk kan føre til kommunikasjonsvansker
I Norge er mange språk som er representert, sikkert over 100. Samisk, færøysk, urdu, swahili, aymara, filipino er for eksempel språk vi kan høre på gatene og i arbeidslivet. Dette er som oftest morsmålet til disse personene. Det at det er mange forskjellige språk i vårt samfunn kan av og til føre til kommunikasjonsvansker, irritasjon eller usikkerhet om den personen man snakker til ikke skjønner hva en sier. Det som derimot er fordelen med det er at vi kan lettere lære oss et nytt språk og vi kan lære av disse menneskene med et annet morsmål.
Noen mennesker prøver å tvinge folk til å legge om til et nytt språk. Dette kan for eksempel være norske mennesker som prøver å tvinge en utenlandsk person til å måtte snakke norsk. Andre ganger skifter for eksempel emigranter språk frivillig. Da lærer de seg det språket som det snakkes på den plassen de har kommet til.
Når det er slik at vi har mange forskjellige språk i et land er det veldig viktig at vi godtar hverandre. Vi kan ikke forvente at alle skal snakke samme språk, eller at alle skal snakke samme språk like godt. Det går bare ikke an. Det kan være positivt at vi har mange forskjellige språk i et samfunn. Vi bør sette pris på mangfold, i språk som i alt annet.
Bildet dere ser i denne artikkelen er det arabiske alfabetet.
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar